Begynnelsen 1 – Vadsø
Jeg ble født på sykehuset i Vadsø en kald søndag i november like før vi gikk inn i 50-tallet.
Det var en komplisert fødsel, mamma mistet veldig mye blod og det kunne gått veldig galt med oss begge. Det var lege tilstede, han var bekymret, min tante Solveig var også tilstede, hun hadde kommet til Vadsø for å starte sin praksis for å bli sykepleier, men også for å være sammen med mamma som var gravid, langt fra familien, og en mann som hadde kontorpult i Vadsø, men på jobb rundt om i hele fylket,
Vadsø var en utbombet by etter krigen, midtre del nærmest utradert. På slutten av 40-tallet var det kommet opp brakker til befolkning og næring. Mamma og pappa bodde i en liten ettroms leilighet nær sentrum.
Pappa var ikke hjemme da jeg ble født, på denne tiden var han distriktsagronom i Alta, og pendlet til og fra administrasjonen i Vadsø. I årene etter krigen og langt inn på 60-tallet var Øst Finnmark nærmest isolert i vintermånedene. Veiene over fjellovergangene var stengt hele vinteren. Fly hadde man ikke, det eneste var Hurtigruten og lokalbåtene. Det var ikke mulig for pappa å komme hjem da jeg ble født, han fikk beskjed, og han skrev i sin dagbok, «søndag 6 november, en datter født» kort og konsist, ikke noe mer å si om det. Han hadde nok planer om å reise hjem i god tid før jul.
10 desember dør imidlertid hans far, min farfar, på sykehuset i Narvik, en operasjon som gikk galt. Pappa måtte reise til Evenes i begravelse. Min farfar var gårdbruker på en liten gård, i tillegg var han «læsar» eller healer som vi sier i dag. Jeg har tenkt mye på dette, men jeg tror kanskje at noen av hans egenskaper ble overført til meg, hans nyfødte barnebarn, i det han dør.
2 dager før juleaften kom pappa hjem til Vadsø med hurtigruten «Sigurd Jarl». Da var jeg 6 uker gammel. Ifølge pappas dagbok var han på jobb flere dager i julen også. Noen juleselskaper med venner ble det likevel.
Allerede 4 januar reiste pappa tilbake til Alta, først ned Hurtigruta «Kong Harald» til Hammerfest, deretter med lokalbåt.
Den 25 januar fikk pappa telegram om at han var ansatt som bestyrer på Statens forsøks- og demonstrasjonsgård «Svanhovd» i Pasvikdalen.